Etter hvert oppstår det likevel mønstre. Symptomene er sterkere på skoledager enn i helger og ferier. Energien er lavere mot slutten av uka. Noen barn får økende fravær uten en klar medisinsk forklaring. Det er da mange foreldre begynner å stille spørsmål.
Når foreldre tar opp bekymringer knyttet til inneklima med skolen, skjer det som regel i god tro fra alle parter. Skoleledelse og ansatte ønsker å ivareta barna, men møter ofte en problemstilling som er sammensatt og vanskelig å avgrense. Inneklima berører både byggets tekniske tilstand, daglig drift og helsefaglige vurderinger, og involverer flere funksjoner i kommunen.
I praksis betyr dette at ansvar og tiltak fordeles mellom ulike enheter. Skoleledelse, eiendomsforvaltning, teknisk drift og kommunehelsetjeneste bidrar fra hvert sitt fagområde. Denne strukturen er ment å sikre grundige vurderinger, men kan også føre til at prosesser tar tid, og at helhetsbildet først blir tydelig over lengre perioder.
Undersøkelser av luft og fukt gjennomføres ofte når det foreligger konkrete bekymringer. Slike målinger gir nyttig informasjon, men skjer som regel punktvis og over begrensede tidsrom. Mange skolebygg mangler sammenhengende historiske data som kan vise hvordan inneklimaet har utviklet seg over tid. Det gjør det krevende å vurdere langvarig eksponering og å dokumentere klare sammenhenger mellom miljø og helseplager.
I mellomtiden må familiene forholde seg til barnas hverdag slik den er. Noen barn holdes hjemme i perioder. Andre møter på skolen, men med redusert overskudd og økt symptomtrykk. Fravær registreres som enkeltsaker, ofte uten at den underliggende årsaken nødvendigvis blir avklart.
Flere kommuner erkjenner betydelig vedlikeholdsetterslep i skole- og barnehagebygg, ofte bygget opp over flere tiår. Tiltak prioriteres gjerne der problemene er mest synlige eller akutte, mens mer diffuse utfordringer kan bli stående over tid. For barna betyr dette at belastningen kan vedvare gjennom store deler av skoleløpet.
Konsekvensene er målbare. Økt fravær påvirker læring, sosial deltakelse og opplevelsen av mestring. For familiene innebærer det ekstra belastning i form av oppfølging, dokumentasjon, møter og i noen tilfeller redusert arbeidstilknytning.
Dette handler ikke om komfort eller individuelle preferanser. Det handler om barns rett til et skolemiljø som ikke forverrer helsetilstanden deres. Når barn over tid ikke tåler å oppholde seg i skolebygget, er det et signal som bør tas på alvor – også når årsakene er komplekse og vanskelige å fastslå.