De første årene legger grunnlaget
Klokken nærmer seg halv ni på morgenen i Sollerud barnehage i Oslo. I garderoben står små støvler på rekke og rad. En lue ligger igjen på benken. Ute på avdelingen sitter noen barn på gulvet og bygger tårn av klosser.
En av de ansatte setter seg ned ved siden av dem.
– Skal vi lage en enda høyere?
Et lite barn ler. Et annet følger nøye med på klossene som vokser oppover.
For utenforstående kan en barnehage virke som et enkelt sted. Lek, samlingsstund, måltider og turer ut i skogen.
Men bak den rolige rytmen ligger et omfattende arbeid med omsorg, utvikling og stabilitet.
– De første leveårene er utrolig viktige, sier barnehagebestyrer Kristian.
– Det er da mye av grunnlaget for hvordan barn tenker, lærer og samhandler med andre blir lagt.
Tett på – hele dagen
I en barnehage er avstanden mellom mennesker liten.
Barn sitter på fanget.
De deler leker.
De hoster, ler og gråter i samme rom.
– Det er jo sånn det skal være. Barn trenger nærhet, sier Kristian.
Men nettopp nærheten gjør også barnehagen sårbar.
– Sykdom sprer seg fort. Det er nesten umulig å unngå.
Forkjølelse, influensa og omgangssyke går i perioder.
– Det er ganske vanlig at vi har syke barn i løpet av en uke.
En hverdag bygget på rutiner
På småbarnsavdelingen er tre voksne til stede samtidig. Dagen er nøye organisert rundt faste rutiner. Det handler ikke bare om logistikk.
For små barn er gjenkjennelse avgjørende.
– Trygghet skapes gjennom det som er kjent, sier Kristian.
- Samme voksne.
- Samme rytme i dagen.
- Samme små overganger mellom aktivitetene.
Når et barn kommer inn døren om morgenen, vet det etter hvert hva som skjer videre. Først garderoben. Så lek. Så samlingsstund.
– Det gir en forutsigbarhet som er viktig for barna.
Samtidig er ingen barn like.
Noen løper rett inn i lek med andre barn. Andre bruker lengre tid på å finne tryggheten i rommet.
– Vi møter barn med veldig ulike personligheter. Noen er åpne og nysgjerrige fra første dag. Andre trenger mer tid før de slipper nye voksne tett innpå seg.
Barnehagens oppgave blir å balansere dette.
Individets behov – og gruppens behov.
De viktigste årene
Mye av arbeidet i barnehagen skjer gjennom det som ser ut som lek.
Barn utvikler språk når de snakker sammen rundt bordet.
Motorikk når de klatrer i skogen.
Sosial forståelse når de deler leker eller løser konflikter.
– De første årene legger grunnlaget for veldig mye senere i livet, sier Kristian.
– Mange av mønstrene som etableres tidlig, blir med oss videre.
Derfor er stabilitet så viktig.
Men stabilitet kan være vanskelig å opprettholde.
Når sykdom kommer inn døren
I en barnehage er mange mennesker samlet tett gjennom hele dagen.
Små barn sitter på fanget.
De deler leker.
De hoster, ler og gråter side om side.
Det gjør også barnehagen til et sted hvor sykdom sprer seg lett.
– Det er ganske vanlig at vi har minst ett sykt barn i en avdeling i løpet av en uke, sier Kristian.
Forkjølelse. Influensa. Omgangssyke.
Sykdommen sprer seg ofte før man oppdager den.
Og da oppstår et dilemma.
Et barn som ikke føler seg bra, trenger gjerne mer nærhet enn ellers.
– Når et barn er sykt, vil det ofte sitte mer på fanget eller være tett på en voksen.
Samtidig vet vi at det også er slik smitte sprer seg.
Barnehageansatte må derfor hele tiden balansere to hensyn.
Omsorg – og smitte.
